Hvordan var det?

Brev fra en frivillilg sommeren 2009:



Shalom
Jeg er nå vel tilbake etter 4 uker i Israel som Sar-El volontør. Det har vært en fin opplevelse og jeg regner med at det ikke er siste gang jeg melder meg på en ny periode.

Det var helt greit å reise om London. Fra Oslo til London er det SAS som opererer ruten. Å komme fra en terminal til en annen på Heathrow er ikke noe problem.  Jeg vil ikke betenke meg på å reise på samme måte neste gang også dersom det er den billigste måten å komme fram på. Jeg brukte Norwegian fra Kristiansand til Oslo. Norwegian har også andre ruter fra Kristiansand med ankomst andre steder i Europa. En annen gang vil jeg kanskje sjekke om et slikt alternativ vil gi en gunstigere løsning.

Oppholdet har jeg ikke noe å utsette på. Jeg var på samme base, Batzap, alle 4 ukene. Det var en ny gruppe den siste uken. Det var en grei base. Det blei sagt at maten antagelig var bedre der enn andre steder på grunn av at vi fikk samme meny som offiserene på basen som spiste i en egen avdeling i samme kantine. Det var meget bra mat. Arbeidet var og interessant. Det er jo ikke så lange arbeidsuker. Opplegget ellers på baser var meget bra med turer og litt aktivitet om kveldene.  En annen gang vil jeg nok bruke noe mer tid på å planlegge week-endene slik at man får utnyttet de bedre. Det gikk greit å bo på soldathusene der jeg var. I Tel Aviv holder de nå på å pusse opp, så neste gang se det sikkert enda bedre der også. Det var for øvrig greit det rommet jeg var på den week-enden jeg var der. I Jerusalem og Haifa som jeg også var ligger disse soldathusene ganske sentralt.

Dette var et opplegg jeg vil anbefale for andre som ønsker å støtte Israel .


Brev fra en frivillilg sommeren 2008:  



Jeg har lyst til å gi tilbakemelding fra tiden i Sar-El.  Jeg er begeistret og takknemlig for et kjempefint opplegg og en flott tid!
  Basen jeg ble plassert ligger i Galilea.  Det er en forsyningsbase og storparten av arbeidet bestod i å pakke utstyr.  Dessuten en del rydding og vasking i lagerhallene - og selvfølgelig kjøkkentjeneste.  Det  er en såkalt åpen base der de fleste reiser hjem etter arbeidstid. Det var en base for soldater med ulike problem, og noen av offiserene fungerte nærmest som sosialarbeidere.  Vi fikk forklart at gjennomgått militærtjeneste betyr mye for livet videre for ungdommene, så de satset virkelig på at de skulle gjennomføre tjenesten. Livet i leiren gav trygge og tydelige grenser, utfordringer, fellesskap og voksenkontakt. Jeg møtte mange av soldatene, og de var hyggelige, vennlige og lette å komme i kontakt med. De var interessert i å høre om landene vi representerte og hvorfor vi kom.
  Hver dag kom det en minibuss med pensjonister som også gjorde tjeneste i leiren.  De kom til frokost og jobbet frem til lunsj - midt på dagen.  De arbeidet iherdig, og med 80 årige Maja som leder,gikk arbeidet unna.  Maja var den som rekrutterte pensjonistene og organiserte det daglige arbeidet. Det var en fornøyelse å møte gruppen og se hvordan de ble integrert gjennom meningsfyllt arbeid.  Vi hadde
måltidene våre i samme kantine, og i blant hadde vi felles kaffepause. Mange av pensjonistene snakket russisk.  For meg som nylig kom fra Russland, var det spesielt interessant å se litt av hverdagen deres i Israel og å utveksle litt russisk.
   De unge offiserene som hadde ansvar for gruppen vår, var enestående.  Det var omsorg,skriftlige beskjeder og invitasjon til å kontakte de når som helst!! Om kveldene var vi samlet til interessante samvær med forskjellig temaer om landet og folket. Den ene uken hadde vi en heldagsutflukt i Øvre Galilea med picnik på stranden i Haifa, besøk i Druserlandsby m. m.  Den andre uken hadde vi en halvdagsutflukt der vi bl.a. besøkte Isle of Peace i Jordandalen. Det var begge interessante og hyggelige utflukter.
   Jeg tilbrakte den ene shabbaten på Beit Oded i Tel-Aviv. Her møtte jeg voluntører fra andre baser, bl.a. grupper fra Frankrike og Russland. Det var greitt å bo på Beit Oded, og det var et ypperlig utgangspunkt for å se noe av Tel-Aviv og Jaffa.  Jeg brukte bl.a.noen timer til å rusle rundt i gamlebyen i Jaffa.  Med gamle murer, steinlagte gater og utsikt til et turkisfarget Middelhav, var det enuforglemmelig opplevelse.  Om kvelden var det Shabbatsmåltid, der en jøde fra Frankrike ledet samværet. En høyreist ung mann fra Etiopia presenterte seg som ansvarshavende offiser for shabbaten.  Han ble tolket til russisk av en lyshåret, kvinnelig soldat fra Russland, videre til engelsk og fransk av to andre kvinnelige soldater.Det var en spesiell opplevelse.
   Jeg synes vi fikk så mye igjen for å delta i Sar-El at jeg i blant lurer på om dette virkelig kan svare seg for Israel. Men de fortalte at landet har mye igjen for å ha voluntører i forsvaret.
    Det var i alt 10 stk i gruppen jeg var med i.  Alle de andre var jøder, en var fra Holland og de andre fra USA.  Vi ble fort sveiset sammen, utvekslet adresser og ønske om å treffes igjen. Det var en gruppe med mye vennlighet og godt humør.  En dag kunne vi gi blod på basen. Det var første gangen for ei ung dame fra Texas. Hun ville gjerne gi blod, men la ikke skjul på at hun var nervøs.  Så noen fra gruppen stilte opp og heiet på henne gjennom hele prosedyren.
   Vi bodde på 4 og 6 mannsrom med toaletter og dusjer i nabobrakken. At en tidligere speiderjente tilpasser seg leirlivet, var som forventet, Men jeg var imponert over storbydamer fra New York, Los Angeles og Sanfransisco som tok brakkelivet på strak arm!!
   Jeg avslutter som jeg startet, jeg er begeistret og takknemlig for at jeg fikk ha denne tiden med Sar-El.  Stor takk til deg som koordinerer dette fra Norge, og for grundig og god informasjon i forkant av oppholdet, samt flotte nett-sider.  Jeg opplevde at jeg var godt forberedt, og det hadde selvsagt stor betydning for et vellykket opphold.
    Jeg har allerede delt erfaringer fra Sar-El med venner og kjente og vil fortsette med det.  Jeg håper at det kan bli flere voluntører fra Norge, kanskje en gang en norsk gruppe??
    Til sist vil jeg ønske deg lykke til videre med arbeidet for Sar-El og en riktig god sommer.
 


Shalom, Ester W.



En av fåre danske frivillige har skrevet følgende om sitt opphold som frivillig i Sar-El i Israel:


 

De fleste kender fra ”gamle dage” kibbutzerne i Israel, hvor man som frivillig eller feriegæst kunne komme og arbejde med bl.a. appelsinplukning. Det kan man endnu. Man kan også komme derned som frivillig ved arkæologiske udgravninger. Det er nu så populært, at man kan risikere at skulle betale for at være med. Men en tredje spændende mulighed er deltage som frivillig i Sar-el, en civil organisation i Israel, som modtager unge og gamle fra 85 lande til arbejde og undervisning i en soldaterlejr. Det foregår inden for ”den grønne linie” d.v.s. grænserne fra før 1967, så det er sikkert nok. Man skal altså ikke i krig.

 

Efter et foredrag i Dansk- Israelsk selskab meldte jeg mig, og efter indledende interview og lægeundersøgelse drog jeg af sted. Det har ubetinget været min største oplevelse i mange, mange år,

Og jeg har fået sat mange forhåndsideer på plads.

 

Roland fra Holland og jeg blev modtaget i Tel Aviv lufthavn af en soldat  og kørt direkte til lejren, hvor vi blev budt velkommen af vores boss, en ung kvindelig korporal, Ismargat, som meget dygtigt styrede os frillige fra alle mulige steder fra i verden, og fra 25 år til, som  mig 70 år. Hun ledede og fordelte arbejdet, underviste os i Israels historie, geografi, sange, skaffede foredragsholdere og tog os med på rundvisning i Israel og sørgede i det hele taget for os. Kærligt ment kaldte jeg hende for Mama. Tak Ismargat.

 

Præcis, hvad vi arbejdede med er ikke vigtigt i denne forbindelse. Det var rutinearbejde og kan kort siges at omfatte alt det soldaterne ikke laver. Men vi fik snakket. I vores gruppe var vi ca. 15 personer fra nok 12 forskellige lande, så der var nok at snakke om. Det er ret sjovt at høre, hvor mange måder engelsk kan tales på. Og som sædvanlig: Ah, Denmark! Laudrup? Men man lærer hinanden at kende i noget, der nærmer sig venskaber. Jeg har i hvert fald lovet at skrive til Nico fra Holland, Jork fra Tyskland og Amy fra Texas.

 

Arbejdsugen er fra søndag til torsdag, hvorefter lejren var lukket område for os. Vi blev kørt til Tel Aviv, hvor Sar-el har et hostel, som er gratis. Der var et par, som valgte et hotel, men det koster naturligvis. Foruden gratis overnatning var der også gratis mad, så hele turen på tre uger kan sagtens gøres for et par hundrede kroner til busbilletter. På den måde nåede jeg Jaffa, Haifa og Jerusalem. Om lørdagen er det jo sabbat og busserne kører overhovedet ikke, men så gik vi på stranden med en god bog og en flaske solcreme fakta 50. Der var  40 grader i skyggen.

 

Jeg var interesseret i at finde ud af, hvad henholdsvis jøder og palæstinensere følte ved alt dette krigsvæsen, men de fleste svar på mine spørgsmål om de var bange eller vrede eller kede af det, var et skuldertræk. Jøderne: Vi har en god hær til at passe på os. Jeg spurgte en mand på stranden, om hvordan man reagerede under den anden Libanon krig. Han slog ud med hånden mod den feriefyldte strand og sagde ”Sådan”.Man er tryg . Man tænker ikke meget over det. Der er på en måde to lag i tilværelsen, det politiske og det hverdagen.

 

Jeg har måske talt med 15 mennesker, så det er jo ingen statistisk sandhed, når jeg siger, at forholdet mellem jøder og palæstinensere er som mellem danskere og svenskere. I hvert fald i Tel Aviv. Og på tur i Haifa og Jerusalem er det lidt det samme som en tur på Mallorca. En beskrivelse af livet i disse byer vil fylde en bog, så brogede er de, Så en enkelt tur er slet ikke nok.Så jeg må derned igen.

 

Weekenden varer fra torsdag eftermiddag til søndag morgen. Det er lidt besynderligt at gå på arbejde søndag, som jo er så indgroet fridag hos os. For Israel er fordelen ved at have sådan nogle som os til at arbejde for det første, at staten sparer omkring 60 millioner kroner om året. D.v.s. jeg hjælper Israel helt kontant ved mit arbejde. Dertil kommer den større goodwill, de nyder gennem venskaberne med os og vore lande.

For os volontører har vi glæden ved at give vores arbejde til vennen Israel, som vi også lærer noget mere om.

 

Og så glæder jeg bare til at få e-mails fra Marco fra Serbien, Irena fra Polen, Lennert og Nico fra Holland og fra alle de andre.

 

John Christensen   e-mail johnlc@hyldenet.dk

 

 



En norsk frivillig har vært på Hatira basen i Negev. Han har følgende å fortelle:


Hei igjen, jeg skal gå i nærmere detalj på turen jeg hadde.

Selve flyturen gikk greit. Jeg hadde jo El-Al fra London - Tel Aviv og retur Tel Aviv - Wien. Det var en utmerket reise med grundig sikkerhetskontroll.

Pakket bare en liten felt-sekk på 40 liter som jeg tok med inn på flyet, det var alt, -skulle jo bare være borte en drøy uke.
Jeg ble lit overasket av at det bare var meg i gruppen til Hatira som hadde kontrakt på en uke, som sagt så var det for kort tid, så det blir minst 2 uker neste gang...
Det sto en buss på utsiden av ankomsthallen som bragte oss til basen. Det var en gruppe til, som også var med, de gikk av etter ca 1/2 times kjøring. Jeg mener å huske at denne basen hadde omtrent samme navn, Hativa. Nok om det, vi reiste videre gjennom Beer Sheva og videre til Hatira, det tok et par timer. Basen Hatira ligger øde,-det er ørken på alle kanter, den er liten men forholdsvis ny. Det er vanskelig å fortelle deg nøyaktig lokalisering av basen, men den er ganske nærme kibbutz Sede Boker, hvor Ben Gurion vokste opp (10 min.kjøring). Dimona er heller ikke langt unna,Dimona så jeg ofte på trafikkskilt i området. Jeg tror det var vanskelig, om ikke umulig å komme seg til nærmeste by i uken,  tror det er Beer-Sheva, ca en times busstur. På torsdag (weekend) ble det sat opp buss for transport til Beer Sheva, hvor den enkelte måtte selv ta seg videre. Her var også fremøte søndag kl.1100 for transport til basen.
 
Arbeidet skulle i utgangspunktet være å sortere ammunisjon. Dette kunne vært spesielt interresant for meg siden det var et spesialfelt fra det norske forsvar, men nei, det ble forefallende arbeid rundt på baser i nærheten. Det var også greit, det var ute og lit kropslig arbeid,-opprydning. Varmt var det, nærmere 40 i skyggen, -det var nok å drikke, så det gikk bra. Samtidig med arbeidet fikk vi jo derfor noen turer i nærmiljøet. Det var såpass som en times kjøring på det meste til arbeidsplassen (nabobasen) Det var å jobbe sammen med sivilt ansatte, veldig livlige og hyggelige folk.
Maten var et hakk bedre nå enn sist jeg var i Sar El (Batzap), alle måltider var veldig bra.
Det samme var forlegningen. Vi var 7 mannlige volunteers forlagt på 2 rom (4+3). Selv bodde jeg sammen med 3 fra USA, -utmerkede karer. Vi hadde da vår egen 2-manns køye, så totalt kunne rommet ha 8 personer, hvilket hadde blit noe trangt...Det var et greit dusj & toalet anlegg i enden av gangen, vi behøvde derfor ikke ut av bygningen denne gangen.
Det var med vemod jeg tok farvel med sjefen for basen, han ønsket meg velkommen igjen til Hatira, hvor jeg da svarer om det er mulig å bestemme det selv? Bare prøv sa han...
Dette er en base jeg trivdes godt på og kan anbefale. Jeg er veldig takknemlig og ydmyk for å kunne være med å ta del i dette,- gode minner å bringe videre i livet.
Igjen takk til deg også, for din utmerkede organisering av dette fine tiltaket.  Ha det godt, vi snakkes
 


En ny hilsen fra en norsk frivillig:

Et riktig godt nytt år ønsker jeg deg. Hadde en kjempetur i jula. jobbet på en base i ramle som het batzap, og der var det kjempebra. Håper at det går an å ønske seg tilbake dit neste gang.
Traff en herlig blanda gjeng ifra usa, canada, russland og belarus. Ble overrasket over all den gode maten og den gode kontakten vi fikk med mange soldater.
Fikk alle årstidene på den ene uka, 4 dager med øs pøs(herlig for landet), frost og kulde og 20 cm snø
i Jerusalem. Men det gikk også an å bade i Tel aviv, så det var herlig.
Opplevde at kofferten min ble borte mellom amsterdam og tel aviv, men den dukket heldigvis opp etter en uke.
Dette var en herlig opplevelse, og jeg kommer helt sikkert til å reise igjen. Opplevde at de satte stor pris på oss, og denne gangen tok det bare noen få min i innsjekkinga på vei hjem.Det viser at de setter stor pris på det frivillige arbeidet, og det er gøy.
ønsker deg og dine et velsignet godt nytt år i -07.


Hei,


Vi holdt til på en base som heter Beit Hillel, noen kilometer øst for Kiryat Shmona, helt nord mot grensen til Libanon. Men vi ble daglig kjørt ut til noen såkalte sattelitt-baser (bunkerser) helt på grensen. Her fjernet vi busker som etter sigende fienden lett kunne hjemme seg i. Mens andre ble satt til maler-arbeide. Andre oppgaver på selve basen var foruten maler-arbeid, å demontere store hylle-seksjoner som vi flyttet for å montere opp et annet sted.


Apropos maler-arbeid:

Ved den ene lille basen helt på grensen til Libanon, fikk noen oppdraget (etter eget ønske) å male noen store plakater som forestilte Hizbolla som noen "drittsekker" (trolig for å gi soldatene psykisk støtte).

Her er et (uferdig) eksempel:
http://home.no.net/gallery1/images_Beit_Hillel_nov06/P1280863.JPG

Etter det jeg oppfattet så var det første gang de hadde besøk av Sar-El deltagere. Det innebar at vi heller ikke hadde tilgang til vaskemaskiner. Vi fikk ikke utlevert støvler. I sabbatten dro jeg til Haifa og skaffet meg brukte sko/støvler på et bruktmarked i byen.

OBS! Det kan være greit å opplyse om. Ikke særlig å komme i finsko og få utlevert hakke og spade.

Vi fikk være med på sightseeing bl.a. til den syriske grensa, men var uheldig med været (tåke og regn) den dagen.

Men oppholdet ga mersmak. Ikke minst sosialt. Dessuten følte vi at vi ble godt mottatt. Kan godt tenke meg å delta igjen.


Mvh
Harald

 
 

Sar-EL Norge - Volunteers for ISRAEL